top of page

Rettigheter på arbeidsplassen

Her finner du informasjon og lenker om:

Tilrettelegging på arbeidsplassen

Hvem har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen?

Hva kan gjøres?

  • Høreapparater.

  • Andre tekniske hjelpemiddel (FM-utstyr, streamere, teleslynge etc) som kan lette problemer med støy og kommunikasjon.

  • Informasjon om konsekvensene av hørselstap til arbeidsgiver og kolleger for å gjøre kommunikasjon på arbeidsplassen lettere.

  • Kontorplass som er mest mulig skjermet mot støy

  • Akustiske tiltak i form av lydabsorbenter.

  • Spesialtilpasset hørselvern med kommunikasjonssystem.

  • Omstrukturering av arbeidsoppgaver, arbeidstid m.m.

Det er arbeidsgivers ansvar å sette igang tiltak. Men den hørselshemmede selv er i utgangspunktet den som er ansvarlig for å varsle arbeidsgiver om sine behov og dette kan være vanskelig for mange. Start med å tilegne deg masse kunnskap om hørsel, om hørselstapet ditt og om høreapparat. Da vil du kunne nyttiggjøre deg høreapparat og hjelpemidler bedre. I tillegg blir det enklere å snakke med andre om problemene når man kan beskrive sine utfordringer på en mest mulig presis måte. Kunnskap og forståelse av omstendighetene rundt hørselsnedsetningen vil dessuten minske følelsen av handikap.


Hvem kan hjelpe til med tilretteleggingen?

  • Bedriftshelsetjenesten. Man kan fritt kontakte bedriftshelsetjenesten uten forhåndssamtykke fra arbeidsgiver når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Bedriftshelsetjenesten skal bl.a. kunne gi råd, bistå med støymålinger og vurdere tiltak for å legge arbeidsforholdene bedre til rette for den enkelte.

  • NAV Hjelpemiddelsentalen, (ev i samarbeid med kommunens hørselskontakt). Kan hjelpe til med utprøvning av hensiktsmessige hjelpemidler til bruk (i hjem/fritid og) på jobb.

  • HLF Briskeby Kompetansesenter har kurs for hørselshemmede som trenger å finne bedre måter å møte yrkeslivets utfordringer på.

  • NAV ARK (Arbeidsrådgivningskontor) har egne rådgivere innen hørsel i hvert helseforetak. De kan bistå NAV lokalt når det er snakk om større omstrukturering på arbeidsplassen eller omskolering til annet arbeid.

Hva sier loven?

Arbeidsmiljøloven gir bestemmelser om at arbeidsgiver har ansvar for, så langt det er mulig, å legge til rette for yrkeshemmede arbeidstakere. Plikten gjelder både tilrettelegging slik at arbeidstakeren kan få arbeid ved virksomheten og tilrettelegging for arbeidstakere som blir funksjonshemmet/-yrkeshemmet i et arbeidsforhold. Etter folketrygdloven ytes stønad til tiltak som er nødvendige for at en funksjonshemmet/yrkeshemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Slik stønad kan ytes i form av hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av fysisk miljø på arbeidsplassen, På grunn av arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver vanligvis en egenandel på ½ G til sine utlegg i denne sammenheng. Utgifter utover ½ G skal dekkes av folketrygden. Folketrygden dekker imidlertid alle utgifter fullt ut, uten at arbeidsgiver deltar i finansieringen, ved nyansettelse av en funksjonshemmet/yrkeshemmet. Det samme gjelder dersom utgiftene påløper i løpet av de første seks måneder etter ansettelsen eller dersom det er nødvendig å opprette en ny arbeidsplass i bedriften for en av de ansatte på grunn av vedkommendes funksjonshemming. Det kan videre gjøres unntak fra plikten til å dekke egenandelen dersom funksjonshemmingen er så omfattende at det gies adgang til oppsigelse etter arbeidsmiljøloven. Her finner du hele lovteksten. Mer lovdata om tilrettelegging på arbeidsplassen finner du i Jungelhåndboken/Funksjonshemmedes Fellesorganisjon. Du kan også finne mer informasjon om dine rettigheter i HLF´s rettighetsguide og på Sansetap.no

Aktuelle tilbud fra NAV

Ikke alle vet at NAV består av mer enn de lokale kontorene som driver med arbeidsformidling, trygd og sosiale tjenester. Her er en oversikt over aktuelle tilbud for personer som av en eller annen grunn har utfordringer med å komme inn i arbeidslivet og/eller trenger tilretteleggingstiltak for å fungere i arbeid og for bedrifter som samarbeider med NAV.

  • NAV Hjelpemiddelsentralen bistår kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging. I tillegg har hjelpemiddelsentralen et forvaltningsansvar. Det innebærer å sikre at hjelpemidler som lånes ut tildeles etter folketrygdens regler og å styre økonomien omkring hjelpemiddelformidlingen. Effektive innkjøp, god vareflyt og gjenbruk av hjelpemidler er stikkord her.

  • NAV Arbeidslivssenter jobber med bedrifter som har tegnet samarbeidsavtale med NAV, en IA-avtale, og dermed forpliktet seg til å arbeide for et inkluderende arbeidsliv. En IA-bedrift har en fast kontaktperson fra NAV Arbeidslivssenter som gir råd og veiledning i bedriftens IA-arbeid samt sørger for at økonomiske virkemidler utløses raskt og effektivt i enkeltsaker. Arbeidslivssenteret har også et coachingtilbud til personer under 30 år. Intensjonen med avtalen er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær og bedre arbeidsmiljø, hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

  • NAV ARK (Arbeidsrådgivningskontor). NAV ARK hører til NAV sin 2.linjetjeneste og bistår de lokale NAV- kontorene med arbeidsrådgivning til personer med uavklarte yrkesvalg og arbeidsevner. Primært verktøy er samtale, i tillegg kan det blant annet brukes forskjellige tester for utredning og kartlegging av funksjonsnivå. Det kan gies informasjon om arbeidstekniske hjelpemiddel, råd og veiledning ved tilrettelegging på arbeidsplass, hjelp til nettverksbygging og ikke minst bistand til å finne praksisplasser og tilrettelegging for eventuell nødvendig kompetanseheving. Egne rådgivere med spesialkompetanse på hørsel. I arbeidet vil rådgiverne søke en helhetlig tilnærming til brukerens problemer ved å skaffe seg innsikt i forhold rundt skole og oppvekst, sansetapets egenart, og tilretteleggingsbehov. Flere parter av det offentlige hjelpeapparatet jobber i mange tilfeller paralleltfor å få på plass en optimal hørselsstatus, for tilrettelegging på arbeidssted og/eller kvalifisering til nytt arbeid

  • NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse bistår alle enheter i NAV og personer med nedsatt funksjonsevne og sammensatte utfordringer. Har spesialkompetanse på bl.a hørselstap og kombinert syns- og hørselstap. NAV Kompetansesenter har et særlig fokus på inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i utdanning og arbeidsliv, men også forsterket innsats for personer som ikke kan delta i arbeidslivet.

Kilde: www.nav.no og diverse brosjyrer utgitt av NAV.

Under utdanning eller på vei ut i arbeidslivet



For den som har et hørselstap er en viss tilrettelegging som regel en forutsetning for vellykkede studier. Hva kan du selv gjøre, hva kan du få hjelp til, hva finnes av hjelpemidler og hvordan finne ut hva som passer i din situasjon? dinerettigheter.no er utarbeidet av HLFU - Hørselhemmedes Landsforbunds Ungdom, og har samlet det du trenger av informasjon.


Er du snart på vei ut i arbeidslivet bør du også sjekke ut denne mestringsguiden som er laget på bakgrunn av erfaringer, tips og råd fra andre unge som har vært der før deg. Ekstra stipendordning Som student kan du ha rett på tilleggsstipend, dersom hørselstapet ditt gjør det vanskelig å jobbe ved siden av studiene. Den som har hørselsproblemer blir ofte mer sliten enn sine medstudenter, av å følge med på forelesninger og i sosiale settinger gjennom skoledagen. Kanskje har du behov for å bruke mer tid på studiene pga dette. Søknadsskjema for tilleggsstipend finner du her.

Comments


bottom of page