top of page

Familie / venn / kollega

Her har vi samlet informasjon og lenker for deg som vil hjelpe en som har hørselsproblemer: Har du en kjær venn, ektefelle eller kollega som bruker høreapparat eller som burde søke hjelp for hørselen sin? Det betyr veldig mye for en person med hørselsvansker at de som er rundt har kunnskap om- og forståelse for utfordringene som følger med hørselsproblemene, og at de viser hensyn og legger til rette for gode lytteforhold. Det kan også være at den hørselshemmede selv trenger mer kunnskap og hjelp for å utnytte høreapparatene sine bedre. Høreapparater kan ikke erstatte normal hørsel, men et veltilpasset høreapparat gir et godt utgangspunkt for å utnytte hørselsresten på best mulig måte. Og hva om din kjære burde bruke høreapparat, men ikke vil? Hvordan kan du være til best mulig hjelp og støtte?

Fornektelse av hørselstap?


Det er dessverre ganske vanlig å ikke ville innrømme at hørselen svikter, eller at hørselen er blitt så dårlig at man må gjøre noe med det. Det kan være forskjellige årsaker til det: Noen tror kanskje at man vil virke eldre med høreapparat. Andre ser for seg at det blir mye ”prakk” med et høreapparat, noen tror at det er dyrt å skaffe seg og/eller å bruke. Og atter andre mener oppriktig at de ikke får med seg alt


som blir sagt fordi andre folk snakker så utydelig. Det kan bli mange gjentagelser, misforståelser og frustrasjon både for den det gjelder og for de som står nær.

Hva kan du gjøre?

  • Snakk med den det gjelder. Fortell hvordan du opplever hans/hennes hørsel i forskjellige situasjoner og prøv å få hans/hennes egne opplevelser i retur.

  • Prøv å finne årsaken til ”fornektelsen”, da blir det som regel lettere å finne løsningen også.

  • Oppmuntre til å lese om hørsel og høreapparater. Skaff brosjyrer eller skriv ut fra nettsider om vedkommende ikke bruker internett selv.

  • Kanskje kjenner dere noen som bruker høreapparat som kan fortelle om gode erfaringer, eller dere kan bruke HLF sin likemannsordning.

  • Snakk om hvilke negative konsekvenser det kan ha å utsette å behandle hørselstapet sitt; sosial tilbaketrekking, depresjon og kognitiv svikt. I tillegg blir det ofte vanskeligere å tilvenne seg apparatene jo lengre man venter. Se her hva forskning sier om å utsette å begynne med høreapparat.

  • Oppfordre til å få tatt en hørselsprøve i første omgang og tilby deg å bli med. En hørselsspesialists råd og veiledning hvor hørselstesten ligger til grunn, vil ofte åpne øynene til vedkommende. Hørselsprøve kan bestilles hos Audiografen og andre audiografklinikker uten henvisning fra lege, noe som vil ”ufarliggjøre” situasjonen for mange.

Ligger høreapparatet i skuffen?


Dette henger også ofte sammen med fornektelse av hørselstap, men ettersom vedkommende faktisk har anskaffet seg høreapparat må jo han eller hun ha vært litt ”på gli” en gang. Hva skjedde? Klarte ikke å tilvenne seg lyden, greide ikke å betjene høreapparatene, kløe i øret, høreapparatene hjalp ikke? Det kan være mange årsaker. Prat om det, bruk rådene fra forrige avsnitt, anbefal en ny avtale hos audiograf for å nøste opp i problemene og få hjelp til en ”ny start” med høreapparatene.

Tilby å hjelpe. Bli med på avtalene hos audiografen, det er lettere å huske all informasjon om man er to. Noen trenger moralsk støtte og forståelse, andre trenger hjelp med betjening eller rengjøring og vedlikehold.

Skru opp lyden på høreapparatet?


Kanskje trodde du at man skal kunne høre som normalt med høreapparater? Dagens høreapparater er veldig avanserte, men det er fortsatt et skadet hørselsorgan* som skal ta i mot lyden fra høreapparatene. Hvor skadet hørselen er, og på hvilken måte den er skadet har betydning for hvor godt man kan høre med høreapparatene. Ofte hjelper det ikke å skru opp lyden på høreapparatene. Et generelt råd er å snakke rolig og tydelig og om mulig, dempe bakgrunnslyder.


"Du hører det du vil høre" er et velkjent uttrykk som ofte blir sagt med glimt i øyet, kanskje brukes det også av den hørselshemmede om seg selv. Uttrykket bunner nok i at det typiske for mange med hørselsvansker, er at det går bra å føre en samtale i stille omgivelser, men at man forstår mindre eller ingenting om det kommer andre stemmer eller lyder inn i bildet.


For å øke forståelsen din for hvordan det er å leve med et hørselstap anbefaler vi at du leser: 5 ting jeg ville ønske folk vidste om mit handicap Hvorfor gir ikke høreapparatet normal hørsel Og for råd om tilrettelegging til best mulig lytteforhold: Tilvenning til høreapparat og råd for bedre hørsel

Er høreapparatene riktig innstilt?

Er høreapparatbrukeren selv ikke fornøyd med lyden så er det mulig å gjøre justeringer. Dersom det er lenge siden apparatene ble tilpasset bør det vurderes ny hørselsprøve og ny innstilling. De siste årene har avansert måleutstyr blitt mer tilgjengelig og stadig flere audiografer tar i bruk PMM (Probe Microphone Measurments) for tilpassing av høreapparater. Parameter som tidligere ble regnet ut gjennomsnittlig, måles nå temmelig presist og dette gir en bedre innstilling for de aller fleste høreapparatbrukere. Hos Audiografen bruker vi PMM på alle tilpassinger og til de som ønsker ny innstilling på apparatene sine og vi opplever at det gir en positiv effekt for de aller fleste.

Jevnlig service på høreapparatene er viktig

Dersom du opplever at noen plutselig eller gradvis hører dårligere med høreapparatene sine, kan det jo være at hørselen er endret. I så fall bør han eller hun få tatt en ny hørselsundersøkelse og få innstilt høreapparatene på ny, ev. få nye høreapparater. Ofte er det imidlertid "bare" høreapparatene som trenger service eller reparasjon. Noen høreapparatbrukere trenger kanskje en påminnelse om at apparatene bør ha jevnlig service. Lydutgang kan tettes av ørevoks og mikrofoner av støv og smuss. I tillegg er det ofte en rekke deler som må byttes jevnlig (se høreapparatets bruksanvisning). Noe kan brukeren utføre selv, eller få hjelp av pårørende eller en likemann til, mens andre ting må audiograf eller tekniker utføre. Vi anbefaler en fast årlig servicetime hos audiograf, da vil det samtidig bli vurdert ny hørselsprøve, justering av lyd, behov for tilleggsutstyr etc. Om det blir behov for hjelp mellom de årlige servicetimene er det er viktig at man tar kontakt så raskt som mulig. Høreapparater som ikke fungerer skikkelig blir ofte lagt bort da de blir mer til bry enn til hjelp. Takk for at du leste dette! Vi som jobber i hørselsomsorgen får ofte høre fra våre kunder at de ønsker seg mer støtte og forståelse fra sine nærmeste. Det bunner stort sett i uvitenhet når ektefelle eller andre i den nære omgangskrets opptrer sårende ved f.eks å ikke orke å gjenta flere ganger, ofte prater med ryggen til eller fra et annet rom osv. Nå som du har lest dette, vet du litt mer om hva det vil si å ha et hørselstap og du kan forhåpentligvis begynne å bruke kunnskapen til å gjøre en positiv forskjell for din venn! * gjelder ved nevrogene hørselstap (den vanligste typen hørselstap).

Comments


bottom of page