hørselsorganet som et piano


Du har sikkert blitt fortalt at høreapparatet ikke gir tilbake normal hørsel, men hvorfor er det slik?

Mange sliter med å venne seg til å bruke høreapparater og bruker kanskje mye tid på å prøve å finne et høreapparat som «ikke eksisterer». De vil ha et høreapparat som gjør tale tydelig og tar bort støy. Det høres enkelt ut, men det er akkurat dette som er så vanskelig.

Hvor godt man fungerer med et høreapparat avhenger av flere faktorer, som blant annet hørselstapet, motivasjon og aksept av hørselstapet.
Nedenfor tar vi for oss hørselstapet og hvilke begrensninger det kan gi i utbytte av høreapparatet. Faktorene er mange og det er viktig å understreke at graden av skade og hvilken type skader den enkelte har, vil variere. Dette er en av årsakene til at noen er veldig fornøyd med høreapparatene sine og at andre kan ha store problemer med å venne seg til dem.

ØRET

Øret er delt inn i tre deler som beskrevet i menypunktene «hørsel» og "hørselstap".
Her tar vi for oss skader i det indre øret.
Det indre øret kan sammenliknes med et piano på den måten at hver tone har sin faste plass. De lyseste tonene oppfattes ytterst i det indre øret, og jo lengre inn du kommer, jo mørkere er lyden som oppfattes.
Hva kan være skadet i det indre øret? Nedenfor har vi forsøkt å fortsette sammenlikningen av øret med et piano, for å prøve å gjøre det litt mer forståelig.

LYDSTYRKE

Noen tangenter på et piano kan være mindre følsomme og du må derfor trykke hardere på dem for å få nok styrke.
I øret kan noen av sansecellene være svekket og de trenger sterkere lyd for å kunne sende signaler til hjernen.
Ved denne type skade vil høreapparatet fint kunne forsterke lyden og gjøre den hørbar for brukeren.

TEMPO

Noen tangenter kan være trege, det kommer ikke lyd før det har gått en liten stund etter at du har trykt på dem.
I øret kan noen av sansecellene reagere på samme måte, det tar lengre tid før lyden registreres i hjernen.
Denne skaden kan ikke høreapparatet hjelpe med. Det eneste som hjelper er at personen som snakker med den som hører dårlig, snakker langsommere.

OPPLØSNING

La oss tenke oss at et piano var så skadet at man måtte trykke på tre nærliggende tangenter for at den midterste skulle lage lyd.
Dette kan skje med sansecellene i det indre øret. De mister den skarpe inndelingen seg imellom og trenger «hjelp» fra sansecellene ved siden av for å kunne sende signaler til hjernen. Dette medfører ofte at hørselshemmede klager på at andre snakker utydelig og mumler.
Denne skaden kan ikke høreapparatet hjelpe med. Det eneste som hjelper er at den personen som snakker med den som hører dårlig, snakker langsomt og tydelig.

TONEGJENGIVELSE

Hvis pianoet ikke er stemt, kan det komme falske toner når du trykker på tangentene.
I øret kan noen av sansecellene være skadet og gi forvrengning av lydene.
Denne skaden kan ikke høreapparatet hjelpe med. Personene som har denne skaden sier ofte at lyden er uklar, som en radio som ikke står på stasjonen.

BORTFALL

Noen av tangentene kan være helt tause. Uansett hvor hardt du trykker kommer det ingen lyd.
I øret kan noen av sansecellene være døde. De er helt borte og lyden kan dermed ikke overføres videre. Dette kalles døde regioner i det indre øret.
Denne skaden kan ikke høreapparatet hjelpe med. Man kan imidlertid prøve et høreapparat som kan flytte frekvensene/tonene fra det døde området ned i et hørbart område. Lyden kan da oppfattes, men vil høres mørkere ut enn den egentlig er.

DYNAMIKKOMRÅDE

Dynamikkområdet i hørselen defineres fra det området hvor lyden er så vidt hørbar – til den er så kraftig at det gjør vondt. For normalthørende er dette området fra 0dB til ca 120dB. Hos hørselshemmede kan dette området være mye mindre. Høreterskelen bestemmer den svakeste lyden, så skalaen blir mindre i den enden. I tillegg er det mange hørselshemmede som blir overfølsom for sterke lyder. Skalaen blir derfor også mindre i den andre enden. Resultatet av dette er at avstanden fra lyden er så vidt hørbar til den er for sterk, er mye kortere hos en hørselshemmet enn hos en normalthørende. Kanskje har du opplevd en hørselshemmet si «Hæ», for deretter å si «Du trenger ikke rope» når du hever stemmen din.
Hvis vi tenker oss at en pianotangent reagerer med å gi en sterkere lyd enn det man skulle anta i forhold til hvor hardt man har trykket på den, er det kanskje noe av det samme som skjer i øret.

Hvordan blir det så å høre på en melodi spilt på et slikt piano? Hvordan blir det å høre med et slikt øre? Det er ikke vanskelig å forestille seg at det blir vanskelig. Heldigvis er det sjelden at en og samme person får alle disse skadene samtidig i stor grad. Det er derfor viktig å prøve høreapparat og ikke gi opp.

Les også om tilvenning til høreaparat og råd for bedre hørsel!

 

Dette avsnittet er hentet fra  medisan lte2  og gjengitt med tillatelse