Yrkesaktive hørselshemmede påvirkes mer negativt av støy enn hva deres normalthørende kolleger gjør. De blir mere sliten, både fysisk og mentalt, ikke minst etter arbeidstid. 

yrkeaktivEt nylig gjennomført forskningsprosjekt i Sverige (Hua 2014) har vist at også for personer med milde til moderate hørselstap kan vanlig omgivelsesstøy på arbeidsplassen gi store konsekvenser i form av utmattelse og sosial tilbaketrekking.

Testene er gjort i blant annet kontor- og barnehagestøy med ellers friske, vante høreapparatbrukere. Det poengteres at testgruppen med høreapparatbrukere på ingen måte presterer dårligere enn den normalthørende kontrollgruppen når de utførte sine arbeidsoppgaver i de ulike støymiljøene.

 

Fra et klinisk perspektiv innebærer dette at dagens rehabiliteringstiltak bør være mer omfattende enn bare høreapparatutprøvning for denne gruppen. I våre resultater ser vi at øvrige tekniske hjelpemiddel (FM-utstyr, streamere, teleslynge etc) er viktige for yrkesaktive med hørselstap og at informasjon om konsekvensene av å leve med et hørselstap bør nå ut til arbeidsgiver og kolleger for å gjøre kommunikasjon på arbeidsplassen lettere. Akustiske tiltak i form av lydabsorbenter er også tiltak som må vurderes (Håkan Hua 2014).

 

I tillegg til nevnte tiltak bør nevnes at tilrettelegging på arbeidsplassen også kan innebære omstrukturering av arbeidsoppgaver, arbeidstid m.m. 

Les mer om dette her.

Publisert på audiografen.no mars 2015

 

Norske forskere holder på å utvikle et kognitivt terapiprogram for å redusere psykiske plager blant hørselshemmede i yrkesaktiv alder.

Mange hørselshemmede sliter med stressbelastninger som følge av hørselstapet sitt.

I tillegg til stigmaet som knyttes til å være tunghørt, og at mange møter liten forståelse, er det flere forhold som kan påvirke den psykiske helsen når hørselen svekkes. Mange opplever tap når hørselsnedsettelsen gjør det vanskelig å delta sosialt og når man må trekke seg tilbake fra spennende utfordringer på jobben. Kontinuerlig kompenseringsarbeid for å henge med i samtaler utgjør et enormt energitap. Mange er ikke selv klar over disse mekanismene og klandrer seg selv for ikke å orke mer. Mange uroer seg for å være til bry eller for å bli oppfattet som mindre kompetente. (K.C Williams, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, NSHP 2015)

Foreløpig er det gjort en pilotsstudie som viser gode resultater. Les mer om dette her.

Publisert på audiografen.no mars 2015, oppdatert mars 2016