Forskning og studier

 

Her legger vi ut  "smakebiter" fra forskningens verden. Følg linker for referanser eller mer informasjon om aktuelt tema.

 

Visste du at hørselstap er den enkeltfaktoren som medfører størst risiko for utvikling av demens? Og at denne risikoen kan reduseres ved å begynne med høreapparat i tide? Det kommer stadig mer forskning om denne sammenhengen og vi oppdaterer fortløpende.

Forskere ved Linköping University publiserte i 2011 forskning som viser at personer med hørselstap har større risiko for å få nedsatt langtidshukommelse, noe som igjen kan settes i sammenheng med utviklig av demens:

demensNormalt aktiveres langtidsminnet med en gang vi oppfatter hva som blir sagt og det vi hører relateres til det vi allerede vet. Dette går kjapt og uten den minste anstrengelse.

Hos en person som ikke hører eller oppfatter med en gang hva som blir sagt stopper signalene i hjernen opp og i stedet aktiveres korttidsminnet eller arbeidsminnet for å rekonstruere hva som ble sagt. Hos den som hører dårlig vil arbeidshukommelsen hele tiden måtte jobbe for fullt, og dermed blir ikke gammel informasjon hentet fram like ofte og i tillegg blir mindre av den nye informasjonen lagret i langtidshukommelsen. 

Funksjoner som ikke brukes så mye svekkes raskere og internasjonal forskning har tidligere vist at det er en sterk sammenheng mellom svekket langtidshukommelse og utvikling av demens og alzheimers sykdom.

Franske forskere publiserte i 2015 en omfattende studie som har fulgt tusenvis av eldre i over 25 år. Denne viser også en klar sammenheng mellom hørselstap og demens. Samtidig peker den på at eldre hørselshemmede som bruker høreapparat ikke opplever kognitiv svikt i større grad enn jevnaldrende uten hørselsproblemer,

Man kan enkelt forestille seg at det er lettere å reise inn i sin egen verden når man kanskje ikke mottar hørselsintrykk fra verden omkring seg annet enn hvis noen kommer bort og prater direkte til en.

Dette er en av flere grunner til at det er lurt å begynne med høreapparat i tide! 

"Gjennomsnittsmannen utsetter å begynne med høreapparat i 10 år. I løpet av disse 10 årene vil livskvaliteten forringes som følge av hørselstapet og i verste fall gi opptil 5 ganger så stor risiko for tidlig demens!" Les mer i dette intervjuet med den australske forskeren David Ryugo.

I mars 2017 ble det publisert en systematisk oversikt over studier som undersøker sammenhengen mellom hørsel og demens. Det er funnet og vurdert 17 studier/publiserte artikler som alle indikerer at hørselstap er forbundet med demens eller kognitiv svikt. De 17 studiene er alle vurdert gyldige og pålitelige og viser til samme resultat; hørselstap er assosiert med høyere forekomst av demens hos eldre voksne. 

En internasjonal kommisjon for det medisinske tidskriftet The Lancet, publiserte i juli 2017 en bred rapport hvor de mener å ha identifisert de 9 viktigste risikofaktorene for å utvikle demens: manglende grunnskoleutdanning, hørselstap, høyt blodtrykk, overvekt, røyking, depresjon, fysisk inaktivitet, sosial isolasjon og diabetes. Kommisjonen, bestående av 24 eksperter på demens, mener at det teoretisk sett skal være mulig å redusere antall demenstilfeller med en tredjedel med forebyggende tiltak. Vedrørende hørselstap sier den norske representanten for Lancet-kommisjonen, professor Geir Selbæk til Aftenposten: "Det er faktisk den enkeltfaktoren som medfører størst risiko prosentvis i hele livsløpet. Det betyr ikke at det er mer utslagsgivende enn de andre faktorene, men det får et slikt utfall fordi det er så utbredt i befolkningen." Kilde siste avsnitt: Aftenposten 210717

 

Publisert på audiografen.no oktober 2015, sist oppdatert juli 2017.

Tenåringen Ethan Manuell fra Minnesota oppdaget i 2015, en enkel måte å forlenge brukstiden på høreapparatbatterier. 

11Høreapparatbatterier er såkalte luft/sink-batterier. Når klistrelappen på batteriet fjernes, blandes oksygen med sink-oksid inne i batteriet og dermed aktiveres batteriet.

Som en del av et skoleprosjekt begynte Ethan en studie hvor han undersøkte effekten av "ventetid" fra aktivering av batteriet til det ble plassert i høreapparatet. Han fant ut at dersom man venter 5 minutter fra man tar av klistrelappen før batteriet settes i høreapparatet øker kapasiteten opptil 80%, dvs at batteriene kan vare flere dager ekstra!

Ethan har vunnet flere priser for sin oppdagelse av  "fem minutters regelen" .

 

Med bakgrunn i denne oppdagelsen har Audiografen AS fått utført egne "studier" for å se på forskjeller i brukstiden på batterier fra flere forskjellige leverandører, med og uten oksidering. 

Vår test ble utført av audiografstudent Espen, som bruker høreapparater på begge ører med batteristørrelse 312. Han bruker apparatene sine fra morgen til kveld, ca. 16 timer hver dag. 

Han testet våre kvalitetsbatterier fra Phonak mot 2 andre kvalitetsbatterimerker. I tillegg testet han 2 av de største merkene som selger billigere batterier. Alle batteriene ble testet med både 5 minutters- og 10 sekunders-oksideringstid. 

I Espens høreapparater varte de forskjellige batteritypene fra 6 til 9 dager. Alle batteritypene varte lengre med 5 minutters oksidering, men det varierte imidlertid fra noen timer og opp til 2 dagers lengre brukstid på de forskjellige typene.

Batteritype

Økonomi 1

Økonomi 2

Kvalitet 1 *

Kvalitet 2

Kvalitet 3

Uten oksidering

6

 7

9

6

6

Med 5 minutters oksidering

 6

 7

 9

 8

 7

Total poengsum (antall dager)

 12

 14

 18

 14

 13

*selges hos Audiografen AS

Studenter må ofte være ekstra økonomiske, så Espen regnet ut hvor mye det kostet per dag å bruke de billigste batteriene kontra batteriene fra Audiografen. Kostnaden ble beregnet ut ifra prisen på esker med 10 brett/60 batterier, ettersom begge typer selges med kvantumsrabatt (til kr 293,- og 405,-)

Økonomibatteriene varte i 6 dager, dvs. at 60 batterier vil holde i 180 dager for Espens 2 høreapparater.

Våre batterier varte i 9 dager, dvs. at 60 batterier vil holde i 270 dager for 2 høreapparater. Pris per dag blir da 1,6277 for økonomibatteriene, og 1,50 for våre batterier i Espens 2 høreapparater.

Gjett hva han velger? 

(Som et utgangspunkt bruker vi å si at om du bruker batteristørrelse 13 eller 675 kan du regne med at batteriene holder ca 14 dager,  bruker du størrelse 312- ca 7 dager og størrelse 10- ca 3-4 dager. Dette varierer altså noe fra høreapparat til høreapparat og avhenger også av streamingtid)

Vi har hatt oppslag på venterommet- og informasjon om 5-minutters regelen på batterieskene våre så de fleste av våre kunder har hatt mulighet til å følge dette tipset. Ut ifra tilbakemeldingene kan vi si at ca. halvparten mener effekten er merkbar.

Konklusjonen vår er altså at effekten av 5 minutters aktiveringstid varierer mellom de forskjellige batteritypene og også i forskjellige høreapparater. Test selv med dine høreapparater!

Publisert på audiografen.no august 2016, oppdatert oktober 2017.

Kanskje var du ikke klar over at støy kan gi andre helseplager enn hørselstap, men mye støy over lengre tid kan også føre til bl.a alvorlige hjerte- og karsykdommer.

hjerte og karsykdomNå har norske forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) slått fast at støy over 85 desibel over lengre tid øker sjansen for både å få disse sykdommene, og å dø av dem.

Forskerne har utført en systematisk, kritisk litteraturgjennomgang og funnet belegg for at arbeidsrelatert støyeksponering gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Fra tidligere er det kjent at trafikkstøy kan gi den samme risikoen. Støyeksponering gir størst risiko for å utvikle høyt blodtrykk, men forhøyet risiko for andre hjerte- og karsykdommer samt dødelighet grunnet støyrelatert hjertesykdom er også påvist.

Publisert på audiografen.no januar 2016

En vest som sender vibrasjoner og lar deg "høre" gjennom huden!

ted

Nevroforskeren David Eagleman har utviklet vesten sammen med Scott Novich, en av sine studenter ved Baylor College of Medicine i Houston.


Enkelt forklart skal vesten ta opp lyd gjennom brukerens mobiltelefon som så prosesserer signalene til forsterkede vibrasjoner i vesten. Etter opplæring og tilvenning skal brukeren være i stand til å høre gjennom huden.

Utviklerne tror at hørselsvesten etterhvert vil bli et alternativ til CI (cochlea-implantat), ettersom den er langt billigere og dessuten kan tilpasses uten operasjon.

I videolenken kan du se David Eagleman selv forklare hvordan hjernen kan tilpasse seg nye sanser!

Vil du lese mer om "the V.E.S.T." sjekk denne artikkelen fra Mic.com 

Publisert på audiografen.no september 2015

Studier utført ved universitetet i Manchester viser at røykeslutt kan redusere risikoen for hørselstap.

12167 large 1Røykere har 15,1% høyere odds for å få hørselstap enn ikke-røykere. Også passive røykere har økt risiko for å få hørselstap. Forskerne har sett på et materiale med 164 770 britiske voksne i alderen 40-69 år som tok hørselstester mellom 2007 og 2010 i forbindelse med et nasjonalt prosjekt.  Omtrent 15% av befolkningen i Norge er røykere. I enkelte land er denne andelen opp mot 60%. På verdensbasis kan røyking representere en vesentlig årsak til hørselstap. Forskerne fant at jo mere du røyker per uke og jo lengre du røyker, jo større er risikoen for at det vil skade hørselen. Hva som er koblingen mellom røyking og hørselstap er fortsatt uklart, men mange røykere har også hatt hjertesykdom. Det er usikkert om giftstoffer i tobakksrøyk påvirker hørselen direkte eller om røyke-relatert sykdom indirekte påvirker hørselen, eller begge deler. Den gode nyheten er altså at eksrøykere ikke ser ut til å ha noen ekstra risiko for hørselstap.

Publisert på audiografen.no mai 2015

 

Personer med diabetes har økt risiko for hørselstap og bør være ekstra oppmerksomme på å beskytte seg mot støy. Det anbefales at hørselen testes jevnlig.

Diabetes 11 1Indikasjoner tyder på at diabetes kan doble risikoen for hørselsnedsettelse. Det anslås at 50 % av alle diabetikere vil få et høyfrekvent hørselstap og risikoen er størst hos unge voksne og middelaldrende (20 - 49 år). Disse dataene kommer fra National Center for Health Statistics (NCHS) i USA.

I tillegg er det gjort en systematisk evaluering av 18 studier fra hele verden som ble publisert i mars 2014. Denne estimerer at personer med type 2 diabetes har 90% større sannsynlighet for å få hørselsnedsettelse enn de uten diabetes. Også personer med diabetes type 1 har høyere risiko for hørselstap.

Det gjenstår å finne årsaken til økt forekomst av hørselsskader hos diabetikere. 

Ettersom dette er forholdsvis ny viten, finnes det heller ikke noe system som sørger for at diabetikere får ekstra oppfølging med hørselstester. Hvis man har- eller får diagnosen diabetes er det derfor en god ide å følge opp dette selv med jevnlige hørselstester. 

En udiagnostisert hørselsnedsettelse kan ha mange negative effekter, som blant annet kan gi følelse av nedsatt livskvalitet, risiko for ensomhet og isolasjon, dårlig selvtillit, usikkerhet, frustrasjon m.m. 
Mens en tidlig identifisering av hørselstapet gir de aller beste forutsetningene for å ta tak i situasjonen og starte rehabiliteringsprosessen. 

For alle, og ikke minst for personer i risikogrupper for hørselstap er det en god ide å beskytte hørselen sin når man utsettes for støy.

Kilde: Nick Ritter, Phonak (i magasinet Phorum, vinter 2014/2015).

Publisert på audiografen.no april 2015

 

Yrkesaktive hørselshemmede påvirkes mer negativt av støy enn hva deres normalthørende kolleger gjør. De blir mere sliten, både fysisk og mentalt, ikke minst etter arbeidstid. 

yrkeaktivEt nylig gjennomført forskningsprosjekt i Sverige (Hua 2014) har vist at også for personer med milde til moderate hørselstap kan vanlig omgivelsesstøy på arbeidsplassen gi store konsekvenser i form av utmattelse og sosial tilbaketrekking.

Testene er gjort i blant annet kontor- og barnehagestøy med ellers friske, vante høreapparatbrukere. Det poengteres at testgruppen med høreapparatbrukere på ingen måte presterer dårligere enn den normalthørende kontrollgruppen når de utførte sine arbeidsoppgaver i de ulike støymiljøene.

 

Fra et klinisk perspektiv innebærer dette at dagens rehabiliteringstiltak bør være mer omfattende enn bare høreapparatutprøvning for denne gruppen. I våre resultater ser vi at øvrige tekniske hjelpemiddel (FM-utstyr, streamere, teleslynge etc) er viktige for yrkesaktive med hørselstap og at informasjon om konsekvensene av å leve med et hørselstap bør nå ut til arbeidsgiver og kolleger for å gjøre kommunikasjon på arbeidsplassen lettere. Akustiske tiltak i form av lydabsorbenter er også tiltak som må vurderes (Håkan Hua 2014).

 

I tillegg til nevnte tiltak bør nevnes at tilrettelegging på arbeidsplassen også kan innebære omstrukturering av arbeidsoppgaver, arbeidstid m.m. 

Les mer om dette her.

Publisert på audiografen.no mars 2015

 

Norske forskere holder på å utvikle et kognitivt terapiprogram for å redusere psykiske plager blant hørselshemmede i yrkesaktiv alder.

Mange hørselshemmede sliter med stressbelastninger som følge av hørselstapet sitt.

I tillegg til stigmaet som knyttes til å være tunghørt, og at mange møter liten forståelse, er det flere forhold som kan påvirke den psykiske helsen når hørselen svekkes. Mange opplever tap når hørselsnedsettelsen gjør det vanskelig å delta sosialt og når man må trekke seg tilbake fra spennende utfordringer på jobben. Kontinuerlig kompenseringsarbeid for å henge med i samtaler utgjør et enormt energitap. Mange er ikke selv klar over disse mekanismene og klandrer seg selv for ikke å orke mer. Mange uroer seg for å være til bry eller for å bli oppfattet som mindre kompetente. (K.C Williams, Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, NSHP 2015)

Foreløpig er det gjort en pilotsstudie som viser gode resultater. Les mer om dette her.

Publisert på audiografen.no mars 2015, oppdatert mars 2016